i Drammen

Snorking og søvnapne

Hos voksne

Vi utfører søvnregistrering og undersøker hva som er grunnen for snorking og pustestopper om natten og finner ut hva som vil være den beste behandlingen. I tillegg gjøres en fullstendig ØNH-undersøkelse, hvor man kan avdekke evt. pustevansker med nesen, allergier, forstørret skjoldbruskkjertel osv. 


Søvnregistrering

Søvnregistrering eller somnografi helper oss med og skille mellom bare snorking og om det foreligger pustestopper. Man ser hvor mye man snorker og i hvilken posisjon. Det gir oversikt over antall pustestopper, hvor lenge de varer, hvor dyp man faller i oxygenmetning og i hvilken posisjon man får de. Vi kan også skille mellom type pustestopper, om det bare forligger mindre dyp pusting (hypapne), helt stopp (apne) og om pustestoppen skyldes tetthet i halsen (obstruktiv apne) eller om det er hjernen som ikke gir et pustesignal (sentral apne).


Snorking

Snorking er begrenset til å lage lyd mens man sover gjennom vibrering av ganeseil og/eller bakre del av tungen. Det er ikke helseskadelig i seg selv for pasienten, men kan være plagsom for omgivelsen. Det finnes en flytende overgang til søvnapne hvor det kan være slittsom å snorke hele natten. Her gir snorkingen så mye motstand ved pustingen at man kan vær uopplagt på morgenen. Det kalles da for UARS = upper airway resistance syndrom. Hos mange er overvekt årsaken til snorkingen, men det finnes også slanke pasienter som snorker. 

Behandling

Operasjon

Tidliger ble det ofte utført snorkeoperasjoner både med laser, kniv, coblator og radiobølge. Man har tom. prøvd å sette stive plasttråder i ganeseilet for å avstive den. Det finnes mange variasjoner av operasjonene. Mange av disse operasjoner fjerne drøvel og ganeseil og det gjør veldig vondt i minst en uke etter operasjonen. Det gjorde man i mange år med gode resultater første halvåret. Etterhvert så man desverre at  etter 5 bare 50% hadde en viss forbedring av snorkingen. Derfor anbefaler man det ikke lenger i dag. For noen kan det allikevel være en mulighet med en skånsom radiobølgebehandling under slimhinnen av ganeseil og drøvelen. Det er ikke så vondt og kjennes som en lett forkjølelse i halsen. Imdlertid må det gjentas i de fleste tilfeller 1-2 ganger. Ca. 70% blir da bedre, men ikke nødvendigvis kvitt hele snorkingen. Det må betales privat og koster ca. kr 6000 for hvert inngrep

Snorkeskinne

Det er metoden som anbefales mest, da ca. 70% får god effekt av den, forutsatt det er en snorkeskinne av god kvalitet og tilpasses av en tannlege. Billigvariasjoner fra apoteket eller nettet fungerer desverre ikke. Vi har testet en del av de og har ikke sett effekt på noen av dem, alle pasienter som har prøvd forteller det samme. 

Man kan oppleve noe ømhet i kjeveleddet i begynnelsen. Det er viktig at man har gode tenner. 

Største ulempen er nok prisen. De flest tannleger tar kr 9000 - 12000 for tilpassning av skinnene. 

Vi kjenner til to merker som fungerer bra:

1. Somnodent - lang og god erfaring med den. 

2. Narval er noe nyere på markete. Er litt mindre og nettere, noen mener den er ikke like holdbar som Somnodent. 


Søvnapne

Kalles også for søvnapnesyndrom eller OSAS = obstructive sleep apne syndrome = obstruktiv søvnapnesyndrom.  

I en dyp søvnfase slapper muskulaturen så mye av at bakre del av tungebasis faller bakover og lukker luftveien. Man får da ikke puste lenger og oxygen i blodet faller, det gir varsler til hjerenen som får signal om å våkne. Da kommer man i lavere søvnfase til muskulaturen spennes og man får puste igjen.  til Ved søvnapne snorker man i regelen og har pustestopper i tillegg. Hvis antall pustestopper overstiger 15 per time, så regner man med at det er helsefarlig. Søvnapne gjør i de fleste tilfeller at pasienten er trøtt på morgenen. Noen pustestopper er så lenge at det kan være skremmende for andre å observere det. I mange tilfeller er overvekt hovedårsaken til OSAS, men det finnes også slanke pasienter som kan ha det. Hos overvektig pasienter kan vi ofte se at antall pustestopper går ned for hver kilo man går ned. 

Behandling

CPAP

CPAP = continous positive airway pressure er et lite apparat som blåser luft gjennom en slange og en maske i nesen og holder på den måten luftveien åpen. Apperatene en blitt fine og lette og uproblematisk å håndtere. De har en luftfukter og det finnes mange alternativer av masker slik at man kan finne en til hvert ansikt. De går på både 12 V og 220V og kan tas lett med på reise. Det tar noen uker i begynnelsen til man venner seg til den. Det er veldig mange som bruker CPAP i dag og har fått et helt nytt liv, med mer energi på dagtid. 

Snorkeskinne

Ved en lett til middels søvnapnesyndrom og overvekt av pustestopper i ryggleie kan man også bruke en snorkeskinne. 70% vil få god effekt av den. Les litt mer om den på venstre kollonnen. 

Fjerning av mandlene

Hos noen få som har søvnapne skyldes det store mandler som tettner til luftveien. Her kan det vær nyttig å fjerne mandlene (=tonsillektomi) eller fjerne bare en del av dem (=tonsillotomi). Sistere gjør ikke like vondt etter operasjonen og gir sjeldnere blødninger. Operasjonen utføres i narkose, man kjenner ingenting under og rett etter operasjonen som tar knapt en halv time. Men så har man betydelig vont i en uke. Det kan også forekomme blødning etter operasjonen hos inntil 6% av voksne og inntil 3% av barn som opereres. 

Ved undersøkelse i sammenheng med søvnregistreringen vil man se om mandlene er så stor at det kan være lurt å fjerne de. 

Ønsker man ikke det, vil CPAP fortsatt fungere som behandling.

Snorking hos barn


Snorking og pustestopper hos barn skyldes i det allerfleste tilfeller store falske mandler (mest snorking) og store mandler (kan også føre til pustestopper). En undersøkelse vil avsløre det og man kan fjerne de falske mandler (= adenoider eller ofte på feil kalt polypper) eller mandlene (= tonsiller).